Sengen har aldri vært så behagelig, huset har aldri vært så stort, og dusjen har aldri vært så fantastisk. Hove var ekstremt bra på hundrevis av måter, men dæven så godt det er å være hjemme igjen. Jeg har masse jeg vil fortelle om Hove, men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har møtt masse spennende folk, og jeg har vært på noen fantastiske konserter. De aller beste var nok The Killers, Franz Ferdinand, Slipknot og Faith No More, som jeg egentlig hadde regnet med på forhånd. Før festivalen var jeg utrolig klar for å reise på både Quart og Øya også, men akkurat nå er det veldig godt å vite at jeg mest sannsynlig ikke skal telte mer på 12 måneder.
Bloggingen under Hove ble dessverre veldig dårlig, og det beklager jeg virkelig, både til dere som leser, og til Amund og resten av gjengen i Fædrelandsvennen/FVN.no. Det var en blanding av dårlig planlegging av meg og kjipe omstendigheter som førte til dette. Før jeg dro visste jeg ikke at jeg kom til å få pressebånd og fotopass, så jeg tok med hverken PC eller skikkelig kamera. Planen var derimot å blogge via mobilen, men den ble dessverre stjålet allerede første festivaldag mandag, så resten ble bare veldig vanskelig. Det var en bod på festivalområdet som hadde internett og låne-pcer, men der var det så godt som alltid stappfullt de gangene PC-ene virket, og når jeg først fikk tid til å sjekke facen og prøve å blogge litt, ble jeg avbrutt etter 10-15 min fordi andre stod i kø, og jeg bare ble halvferdig med blogginnleggene. Kjipesen..
UANSETT; jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk sjansen til å være med på noe slikt, jeg skulle bare ønske jeg utnyttet det litt bedre, men det er vel lett å si nå som jeg er hjemme i trygge og teltfrie omgivelser. Det var virkelig en opplevelse å få være med å ta bilder fremme i fotograven foran scenen, og å kunne rusle i presseområdet blant de “ekte” journalistene og fotografene. Forhåpentligvis kan jeg være blant dem på “ekte” ved en senere anledning.
Og ja, bare for å namedroppe litt.. Jeg møtte på en god del bloggere under festivalen! Tor-Arne og Maddie var jeg ganske mye med fordi vi var FVNs fantastiske bloggere, og jeg er skikkelig glad for at det var nettopp disse to jeg delte “jobb” med. Begge to er herlige og originale skapninger, og jeg håper jeg får muligheten til å henge med dem igjen en gang. Både Maddie og Tor-Arne var kjempeflinke til å ta bilder, og jeg digger allerede bloggene deres, så go read asap liksom. Haha.
Av andre bloggere møtte jeg mitt store forbilde (haha) Wombat-Ole, og hans søte kjæreste Julie. Jeg møtte også så vidt på en passe awesome Henke, og jeg er ganske sikker på at jeg løp forbi Ida rett før Slipknot-konserten. Jeg tok bilde av Ole og hun jeg etterpå fant ut at var Maren i ganske beruset tilstand, men jeg tror de var hyggelige mot meg likevel. Jeg så også Marie Amanda ved et par anledninger, men i og med at jeg er ganske sikker på at hun misliker meg sterkt (noe hun har all grunn til), så turte jeg ikke å si hei til henne. Sikkert like greit.. Og ja, jeg stod med Marcus under hele The Killers uten å vite at det var ham! Jeg visste ikke at han var blogger, men jeg hilste faktisk på han tidligere på dagen sammen med Madeleine og Omana, men kjente han ikke igjen før rett før bandet kom på scenen.. Han og vennene hans var forresten superhyggelige, og hvis du ikke tror meg når jeg sier at jeg bokstavlig talt hulket da jeg så Brandon Flowers rett før konserten, for ikke å snakke om da bandet kom på scenen.. Bare spør Marcus, jeg tror han fikk det med seg.. 
Til slutt må jeg bare få takke dere 155 som fortsatt følger bloggen min via Bloglovin, og dere som bare leser den randomly når det passer dere, eller følger meg på andre måter. Jeg vet at bloggen har vært litt dårlig i det siste, men jeg skal prøve å snu den trenden nå de neste dagene. Jeg skal straks legge ut litt mobilbilder jeg fikk reddet før mobilen forsvant, forhåpentligvis kommer det i løpet av kvelden. Vi snakkes, håper dere får en super lørdagskveld!
